Femunden er sjefen

I går var jeg klar til å bytte vekk friluftsliv med storbyferier og sandstrender. Sjelden har jeg vært så lei av naturen. Vinden suste rundt ørene, alt var vått, jeg var våt og kald inn til beinet. Vi kom ikke halvparten så langt som vi ville før Femunden bestemte seg for at vi hadde vært utpå lenge nok. Det er ikke mye vind som skal til før Femunden ikke er noen plass å være med kano. Femunden er sjef, og vi hadde ikke annet valg enn å komme oss på land.

Vi fikk slått opp tarpen sånn halvveis, og kom oss i le. Vinden løyet ikke, og vi måtte bare finne en plass til teltet.

Verken jeg eller Grimm var ikke giret på en natt under tarpen.

Vi fikk til slutt skvist teltet ned mellom noen steiner, noe som ble overraskende vellykket.

Når jeg lå der i soveposen og frøs var jeg ganske så bestemt på at i morgen, i grålysningen, er det bare å pakke sakene å padle tilbake dit vi kom fra. Nok er nok.

Men som vanlig, når varmen er tilbake i kroppen og man har fått noen timer søvn pleier det meste å se lysere ut.

Vi valgte å padle videre mot Røa og kom i hvert fall noen km lengre nordover før vinden var tilbake. Vi fant oss en flott teltplass, og her blir vi til i morgen!

Nå skal vi bare nyte resten av dagen med en god bok, masse god mat og lade opp til vi kommer til Røa, og har en bæring på 5km foran oss. Håper jeg!

Endelig tilbake i Femundsmarka

Planlegging er jeg særdeles dårlig på, og jeg pakker alltid i siste liten. Men også denne gangen kom vi oss av gårde på tur.

Planen var å overnatte på Valdresflya og ta en snartur oppom Bitihorn, men på grunn av dårlig værmelding utgikk det. Kanskje jeg får sjansen på hjemveien. Vi valgte heller å kjøre Friisvegen mellom Ringebu og Atna og fant oss en fin plass å slå opp teltet rett ved bilen.

Klokken 10 fortsatte vi videre mot Elgå. Timene flyr fort og klokken ble 16 før vi var klar til å få kanoen på vannet. Pytt sann, med så mange dager til rådighet gjorde det ikke noe at vi ikke kom så langt første dagen. Heldigvis kom vi oss i land og fikk slått opp teltet før himmelen virkelig åpnet seg.

Resten av kvelden ble tilbrakt i soveposene, og tradisjonen tro gikk det ikke lange tiden før både jeg og Grimm snorket ?

I dag har vi bare slappet av i leiren og utforsket nærområdet mellom regnbygene. I morgen er det meldt litt lettere på ettermiddagen, så da padler vi videre mot Røa.

«Kom ikke å si at naturen ikke er et under. Kom ikke å fortell meg at verden ikke er et eventyr.» Jostein Gaarder

Fra mektige fjell til buldrende fossestryk

Endelig en vellykket tur! Dette året føler jeg at alle turplaner har gått i vasken, eller blitt forandret. Planene ble for så vidt forandret denne gang og, på grunn av sykdom, men tur ble det. Når jeg så at jeg plutselig fikk noen sammenhengende fridager i starten av juli bestemte jeg meg for at da ville jeg gå Besseggen og Galdhøpiggen, alene! Dessverre ble jeg syk noen dager før og planene ble avlyst.

Kvelden før jeg egentlig skulle lagt i vei mot Jotunheimen meldte vandrelysten seg og jeg begynte å sjekke ut mulighetene litt nærmere. Jeg kom frem til at Finse var en grei plass å begynne og Aurlandsdalen har jeg lenge hatt lyst å gå, så da falt valget på Finse-Flåm, 3 dager, ca 58 km. Sekken veide 23 kg når jeg startet hjemmefra.

Nydelig tur!

Dag 1 – Finse til Geiterygghytta

På denne etappen brukte jeg ca. 8 timer. Formen var fremdeles ikke på topp etter et par dager i sengen med feber, og kroppen var støl og vond. De vakre omgivelsene gjorde det verdt det, og savnet etter sofaen gikk fort over!

Når jeg endelig nærmet meg Geiterygghytta sa jeg meg fornøyd med dagens etappe, og fant meg en fin teltplass. Når teltet var satt opp, vann var hentet og kaffen og middagen var inntatt var klokken alt blitt 20 og det var begynt å bli kjølig.

Jeg trakk inn i teltet, og da jeg hadde krøpet inn i soveposen og lå å hørte på teltduken som blafret i vinden ble jeg overrasket av følelser jeg ikke hadde forventet. Uten forvarsel kjente jeg at tårene presset på. Plutselig følte jeg meg veldig alene.

På plass på Finse stasjon

 

 

 

 

Det var, for meg, overraskende mange partier som så slik ut, men på Geiterygghytten kunne de fortelle at det faktisk var lite snø i forhold til tidligere år.

 

Ingenting smaker bedre etter en lang dag med vandring! 

 

 

Lært på den harde måten; solen er sterkere i høyfjellet! Husk solkrem folkens! 

 

 

 

Dag 2 – Geiterygghytta – Østerbø

Dag 3 – Østerbø til Vassbygdi

Jeg føler meg som verdens heldigste jente!

Om et år legger jeg ut på mitt største eventyr så langt. I to måneder skal jeg vandre i Norges vakre natur.

Dette er noe jeg har drømt om i flere år, men aldri trodd jeg kunne gjennomføre. Nå, 30 kg lettere og en hel del tøffere føler jeg meg veldig klar! Jeg er så ufattelig glad jeg har en samboer som ikke bare støtter meg i galskapen, men som også motiverer meg og presser meg til å utfordre meg selv. Makan til tålmodig kar skal man lete lenge etter! ?

Sove ute alene

Dørstokkmilen var lang denne gangen, veldig lang! Jeg har lenge tenkt på å ta meg en tur i telt eller hengekøye helt alene. Men jeg har rett og slett ikke turt! Jeg har laget en haug med unnskyldninger og utsatt det.

I går klarte jeg endelig å komme meg over dørstokken! Og det ble en fantastisk natt!

Tips til deg som er mørkredd eller ikke har sovet ute alene før

  • Finn en plass der du ikke trenger å gå så langt fra bilen, evt en plass som ikke er så langt hjemmefra. Det kan være kjekt å vite at man kan trekke seg hvis det blir for ubehagelig.
  • Kom deg ut mens det fremdeles er lyst! Da vet du hva som er rundt deg, og rekker å bli kjent med plassen før mørket kommer snikende. Denne tiden er perfekt for oss som er mørkredd, det blir jo ikke skikkelig mørkt!
  • Pynt leirplassen med LED-lys!
  • Ha med deg en god bok, eller musikk til å ha på ørene før du sovner.

Natt #7

Natt #7 ble tilbragt i Raudlio, en av mine favorittplasser. En plass som er lett å komme seg til om man finner ut sånn litt i siste liten at man vil ut i naturen og lade batteriene.

Jeg overvurderte temperaturen litt og tok med meg en sommerpose som ble litt i kaldeste laget, så jeg våknet ganske mange ganger i løpet av natten og i 7-tiden valgte jeg å ta med meg soveposen ned til stranden. Her begynte solen raskt å varme, og vi ble sittende å nyte solen i noen timer.

 

IMG_4276
Tur trenger ikke nødvendigvis å bety kjedelig «posemat» eller pølser.

 

https://www.siljeagdestein.no/wp-content/uploads/2018/05/img_4293.mov

 

img_4303
Fikk endelig prøvd ut Hennessy hammocken skikkelig, og denne gangen ble det en mye bedre opplevelse!

Første natten i denne ble en våt og kald opplevelse, som du kan lese om HER. Denne gangen var jeg mer nøye med hvordan den ble hengt opp, og den ble testet før jeg var stuptrøtt. Nå kan jeg helt klart anbefale denne hengekøyen! Blant annet FJELLSPORT har denne hengekøyen.

Takk for turen, Hege! Utrolig kjekt å ha deg med på tur!

Gjøkeredet

Da har jeg klatret ute for første gang, og er strålende fornøyd med å ha trosset høydeskrekken og kommet meg opp en 5er rute!

@Lina Lernevall

 

@Lina Lernevall
@Lina Lernevall
@Lina Lernevall Ser mer avslappet ut her enn jeg egentlig er
@Lina Lernevall Ekte glede!
_DSC6161
@Line Lernevall
_DSC6164
@Line Lernevall

For en fantastisk dag dette har vært! Klatring, nydelig vær og flotte mennesker, blir ikke stort bedre altså!

Når kan du drikke øl og spise junk igjen?

Dette får jeg ofte spørsmål om.

«Når er du ferdig?»

For meg er dette en endring av livsstil, ikke en diett eller slankekur. Kostholdet og rammene vil ikke være like streng alltid, men jeg kommer til å gjøre mitt beste for å leve sunt, aktivt og ikke havne tilbake der jeg har vært.

«Når kan vi ta en jentekveld med masse vin og digg?»

Vel, jentekveld er jeg med på når som helst. Men jeg vil nok i lang tid fremover avstå fra både alkohol og «digg». Men det betyr ikke at jeg har det kjipt, eller at jeg ikke kan kose meg sammen med dere.

«Ja, men herregud! Du MÅ jo kose deg og!»

Helt ærlig? Jeg koser meg skikkelig! Kroppen reagerer positivt, jeg blir mindre, jeg blir sterkere, jeg har mindre vondter i kroppen og jeg føler meg jevnt over strålende!

Og nei, jeg er IKKE gravid, og har heller ingen planer om å bli det.

Valget om å fortsette å avstå fra alkohol etter endt kurs er noe jeg gjør mye av nysgjerrighet, og det er noe jeg har tenkt på lenge. Når jeg ser resultatene jeg har fått på bare 10 uker er motivasjonen stor for å fortsette og se hva jeg kan klare videre. For meg fører ikke alkohol med seg så mye positivt, og jeg ser ikke på det som et veldig stort offer, jeg kan fint kose meg på andre måter.