Pinnebrød

4 dl hvetemel
1/2 ts salt
2 ts sukker
2 ts bakepulver
5 ss olje (jeg brukte olivenolje)
ca. 1 1/2 dl vann

Bland sammen til en ikke alt for klissete deig, og ha i en brødpose. Ha litt olje rundt deigen så den ikke klistrer seg til posen. Ha gjerne litt ost i deigen, da blir pinnebrødene veldig saftige og gode!

IMG_1908

Preikestolen i oktober 2017

Når sesongen var over i slutten oktober tok jeg med meg samboer, hund og høydeskrekken min og la i vei mot Preikestolen, som lenge har lenge vært et av målene mine.

Vi startet ca klokken 11.30, og heldigvis var det ikke alt for mange folk å se. Jeg hadde hele veien tvilt på at jeg kom til å tørre å gå ut på selve Preikestolen, og hadde bestemt meg for å ta dette som en fin fjelltur, og prøvd å overbevise meg selv om at selve stolen ikke var så viktig for meg. På vei oppover så vi tydelig at sherpaene har vært på besøk, noe som gjorde turen veldig enkel og behagelig. Rundt klokken 13.00 var vi oppe, og det eneste som gjensto var den ”fæle” fjellhyllen, her feiget jeg ut.

Jeg tilbød meg å vente med hunden så samboer kunne få gå opp, men solidarisk som han er overbeviste han meg om at det ikke var så viktig for ham. Slukøret snudde jeg og begynte på returen, men så ser jeg en stolpe som melder om at det kun er 200 m(!) ut til Preikestolen. Vi kunne jo ikke snu så nærme! Samboer går først, da jeg ikke føler for å ha med en sprelsk Boxer som ikke liker andre hunder, og når han kommer tilbake kan han fortelle at det ikke blir smalere og at det går to stier ut dit, en litt nærmere fjellveggen. Jeg biter tennene sammen og legger i vei.

Visst hadde han rett, det var overhode ikke så gale som jeg så for meg.

Himmel og hav så glad jeg var når jeg endelig stod ute på Preikestolen! Og for en fantastisk følelse det er når man klarer å presse seg selv til å gjøre ting man egentlig er kjemperedd! Jeg har blitt avhengig av den mestringsfølelsen friluftslivet gir, og nå er det ingen vei tilbake. Fjellene blir høyere, utfordringene større og turene lenger. Jeg gleder meg til fortsettelsen!


«If you can dream it, you can do it» Walt Disney

Første natten i hengekøye

Mandags morgen leste jeg at nå er det ventet ekstremvær i Bergen. Jeg fikk det plutselig veldig travelt med å komme meg ut å teste den nye hengekøyen min! Jeg sendte melding til en venninne, og på tross av at det regnet sidelengs var hun med.

 

Så allerede i ni-tiden samme kveld la vi i vei til Nordnesdalen for å finne en egnet plass til å henge opp hengekøyene. Vi fant oss en plass ved Laksevåghytten, hvor vi hadde mulighet til å legge fra oss sekkene under tak. Vi hang opp hengekøyene i en fei (noe som senere viste seg å være en dårlig ide), og heiv oss på vedkløyving.

     

 

Heldigvis hadde vi med oss tørr ved, og klarte å tenne et lite bål på tross av regnet. Vi koste oss med en iskald juleøl, og snakket til langt på natt!

 

 

Når tiden var inne for å krype i soveposene, viste dette seg å være MYE mer utfordrende enn hva det er i et telt!  Himmel og hav så lenge jeg kavet med det. Kom meg tilslutt noenlunde på plass i soveposen, og innser nå at hengekøyen har fått en ganske uheldig vinkel, men det er sent, det er vått og jeg bestemmer meg for å bare la det være.

Det ble en lang latt, der jeg lå som en ball nesten helt nederst i hengekøyen, og vinkelen gjorde også at jeg våknet med en del vann inne i hengekøyen. Vel, jeg har lært nå!

På tross av en litt ubehagelig natt var det en veldig koselig tur, og jeg ser frem til å teste hengekøyen mer!

Og før jeg drar ut igjen skal jeg kjøpe meg karabinkroker, og lage hengekøyen klar til å henges opp uten en hel haug med knuter!

Tilbake i bilen, våt og kald

 

Takk for turen Stine, Torjus og Fredrik! Håper det blir mange flere!