Femunden er sjefen

I går var jeg klar til å bytte vekk friluftsliv med storbyferier og sandstrender. Sjelden har jeg vært så lei av naturen. Vinden suste rundt ørene, alt var vått, jeg var våt og kald inn til beinet. Vi kom ikke halvparten så langt som vi ville før Femunden bestemte seg for at vi hadde vært utpå lenge nok. Det er ikke mye vind som skal til før Femunden ikke er noen plass å være med kano. Femunden er sjef, og vi hadde ikke annet valg enn å komme oss på land.

Vi fikk slått opp tarpen sånn halvveis, og kom oss i le. Vinden løyet ikke, og vi måtte bare finne en plass til teltet.

Verken jeg eller Grimm var ikke giret på en natt under tarpen.

Vi fikk til slutt skvist teltet ned mellom noen steiner, noe som ble overraskende vellykket.

Når jeg lå der i soveposen og frøs var jeg ganske så bestemt på at i morgen, i grålysningen, er det bare å pakke sakene å padle tilbake dit vi kom fra. Nok er nok.

Men som vanlig, når varmen er tilbake i kroppen og man har fått noen timer søvn pleier det meste å se lysere ut.

Vi valgte å padle videre mot Røa og kom i hvert fall noen km lengre nordover før vinden var tilbake. Vi fant oss en flott teltplass, og her blir vi til i morgen!

Nå skal vi bare nyte resten av dagen med en god bok, masse god mat og lade opp til vi kommer til Røa, og har en bæring på 5km foran oss. Håper jeg!

Endelig tilbake i Femundsmarka

Planlegging er jeg særdeles dårlig på, og jeg pakker alltid i siste liten. Men også denne gangen kom vi oss av gårde på tur.

Planen var å overnatte på Valdresflya og ta en snartur oppom Bitihorn, men på grunn av dårlig værmelding utgikk det. Kanskje jeg får sjansen på hjemveien. Vi valgte heller å kjøre Friisvegen mellom Ringebu og Atna og fant oss en fin plass å slå opp teltet rett ved bilen.

Klokken 10 fortsatte vi videre mot Elgå. Timene flyr fort og klokken ble 16 før vi var klar til å få kanoen på vannet. Pytt sann, med så mange dager til rådighet gjorde det ikke noe at vi ikke kom så langt første dagen. Heldigvis kom vi oss i land og fikk slått opp teltet før himmelen virkelig åpnet seg.

Resten av kvelden ble tilbrakt i soveposene, og tradisjonen tro gikk det ikke lange tiden før både jeg og Grimm snorket ?

I dag har vi bare slappet av i leiren og utforsket nærområdet mellom regnbygene. I morgen er det meldt litt lettere på ettermiddagen, så da padler vi videre mot Røa.

«Kom ikke å si at naturen ikke er et under. Kom ikke å fortell meg at verden ikke er et eventyr.» Jostein Gaarder