Femunden er sjefen

I går var jeg klar til å bytte vekk friluftsliv med storbyferier og sandstrender. Sjelden har jeg vært så lei av naturen. Vinden suste rundt ørene, alt var vått, jeg var våt og kald inn til beinet. Vi kom ikke halvparten så langt som vi ville før Femunden bestemte seg for at vi hadde vært utpå lenge nok. Det er ikke mye vind som skal til før Femunden ikke er noen plass å være med kano. Femunden er sjef, og vi hadde ikke annet valg enn å komme oss på land.

Vi fikk slått opp tarpen sånn halvveis, og kom oss i le. Vinden løyet ikke, og vi måtte bare finne en plass til teltet.

Verken jeg eller Grimm var ikke giret på en natt under tarpen.

Vi fikk til slutt skvist teltet ned mellom noen steiner, noe som ble overraskende vellykket.

Når jeg lå der i soveposen og frøs var jeg ganske så bestemt på at i morgen, i grålysningen, er det bare å pakke sakene å padle tilbake dit vi kom fra. Nok er nok.

Men som vanlig, når varmen er tilbake i kroppen og man har fått noen timer søvn pleier det meste å se lysere ut.

Vi valgte å padle videre mot Røa og kom i hvert fall noen km lengre nordover før vinden var tilbake. Vi fant oss en flott teltplass, og her blir vi til i morgen!

Nå skal vi bare nyte resten av dagen med en god bok, masse god mat og lade opp til vi kommer til Røa, og har en bæring på 5km foran oss. Håper jeg!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *