Norge på tvers – del 1

[inneholder sponsede produkter]

Norge på tvers ble litt annerledes enn planlagt. Jeg brøt halvveis da samboer gjennom 4 år omsider bestemte seg for å flytte ut. Å gå alene oppe i fjellene med et knust hjerte og tankene en helt annen plass var rett og slett utenkelig. Jeg valgte derfor å dra hjem og heller fullføre Norge på tvers neste år.

Men frem til det var turen et eventyr! Fantastisk natur, masse utfordringer, selvsagt mange kjipe dager, men også mengder med mestring! 🙏🏼

Kommer til å skrive mer om turen når jeg kommer meg litt til hektene igjen 🙂

Snøheim, slaraffenliv og storfint besøk

Fra Hjerkinn gikk jeg Snøheimvegen opp til Snøheim turisthytte. Grusveien er 1,3 km hardpakket grus, og ikke akkurat den mest spennende veien man kan gå i løpet av livet.

For meg var det dog spennende nok, siden jeg har opparbeidet en skikkelig frykt for å møte på den beryktede moskusen, og jeg så såklart moskus i en hver stor stein. Da jeg nærmet meg Snøheim så jeg noe litt på siden av veien som lignet urovekkende mye på moskus. Jeg ble stående å studere dem en stund for å avgjøre om det var stein eller om det faktisk var moskus. Jo mer jeg så, jo sikrere ble jeg. Valgte å gå en omvei bare for å være helt sikker. Vel forbi slo jeg meg til ro med at det garantert bare var steiner som lå oppi der og trasket videre, litt flau over hvor redd jeg var. (Skal sies at det var moskus på det stedet dagen etter og at de som kom på besøk så dem på kloss hold fra bussen, så hvem vet, kanskje det ikke var stein jeg så).

Vel fremme ved Snøheim slo jeg opp telt på teltplassen til turisthytten. Dagen etter ventet det besøk fra Bergen!

Det var stor stas når besøket ankom, og Grimm var minst like lykkelig som meg.

Nå har de dratt videre for å lete etter moskusen og jeg skal snart pakke sammen og gå videre vestover.

Jeg krysser fingrene for at det er de som finner moskusen og ikke jeg!

Hetebolge, monsterklegg og treretters middag

Den siste uken har jeg kavet meg fra Brydalen, gjennom Tylldalen og Alvdal og videre til Dovre. I Alvdal holdt varmen på å ta fullstendig knekken på både meg og Grimm og vi valgte å ta oss to dager på Gjelten Bru Camping. Veldig koselig plass som anbefales på det varmeste om man passerer Alvdal og ønsker å overnatte enkelt og rimelig.

Da vi endelig skulle fortsette var det 30 grader, og klokken ble 21 før vi endelig kom oss i vei. Det ble mange dager på grusvei og kjerrevei i varmen, med svært varierende teltplasser. Men å gå på grusveier fremfor i skogen var helt klart å fortrekke på grunn av all kleggen!

Forrige søndag kom vi endelig frem til Grimsa bru og fant oss en teltplass rett ved elven, bare noen km fra der vi skulle gå oppover Grimsdalen mot Grimsdalshytta. Jeg hadde en klar tanke om hvor veien gikk videre, vi skulle jo bare følge veien til vi kom til en plass som het Fallet, derfor dobbelsjekket jeg ikke kartet. GEDIGEN TABBE! Dette resulterte i at vi fulgte veien i feil retning i mange km! Så da var det bare å prøve å få haik tilbake. Men hvor mange er det som har plass eller lyst til å ha med seg en skitten vandrer og hund med et halvt tonn bagasje. Da jeg var i ferd med å gi helt opp stopper en bil! Det er hundefolk, takk kjære gud! Vi får sitte på tilbake til Fallet, kjølt ned Grimm og fylt på med vann før vi fortsetter ca 2 km oppover Grimsdalen og slår leir. Det som skulle bli en lett dag med en kort etappe viste seg å bli en av de verste dagene på turen så langt! Lekse lært, neste gang trippelsjekkker jeg kartet!

Veien videre til Grimsdalshytta blir plankekjøring, 16 km på grusvei. Kjedelig, men km går fort. Vi treffer en flokk nysgjerrige og kontaktsøkende hester som går løst oppe i dalen. Og med hjerte i halsen klarer jeg å hale med meg en illsint hund en god omvei og får passert dem uten noe videre dramatikk.

Vel fremme på Grimsdalshytta får vi utdelt et gigantisk rom, og jeg må sjekke flere ganger at det faktisk stemmer. Det gjør det, og jeg tar meg selv i å ville bli værende flere dager. Godt lommeboken er slank og gjør dette umulig. Her får jeg også utlevert pakken med forsyninger som jeg har sendt i forkant.  

På kvelden blir det servert nydelig hjemmelaget mat, og bare middagen alene gjør at oppholde er verdt hver eneste krone. Morgenen etter blir det servert frokost fullt på høyde med den beste hotellfrokost. Får du mulighet så anbefaler jeg virkelig et besøk på Grimsdalshytta! Det går bomvei helt opp, og det er nydelig turterreng rett utenfor døren, og man kan også leie sykler på hytten.

Dagen etter trasker jeg videre over fjellet mot Hjerkinn, og frykten for moskus begynner å melde sin ankomst.

Nå sitter jeg på campingplassen til Hjerkinn Fjellstue og Fjellridning og prøver å manne meg opp til å traske innover mot Snøheim og moskusland.

Livet som vandrer

Livet som vandrer er ikke for pyser altså! Og i dag var jeg ganske nær ved å akseptere at jeg heretter kom til å gå under kallenavnet  «Pysa» resten av livet, be samboeren om å komme å hente meg og rett og slett legge friluftslivet på hyllen. Men idet jeg sto og vurderte disse mulighetene, fremdeles med sekken på ryggen fordi jeg var usikker på om jeg noensinne kom til å klare å få den på meg igjen hvis jeg tok den av, stoppet en bil rett ved meg. Min første tanke var at nå kommer dette mennesket for å fortelle meg at jeg er på privat område og at jeg bare kan glemme å sette opp teltet på denne lille gressflekken rett ved veien.´(noe jeg seriøst vurderte i dette øyeblikket.

«Hei, går det bra?» sier personen som kjører bilen (jeg ser nok litt bortkommen ut). Hun skulle vise seg å bli min reddende engel denne dagen! 

«Ja…jo..» klarer jeg å kvekke frem før jeg spør om hun vet om en egnet plass å sette opp teltet nærme der jeg befinner meg. 

Hun er selv en friluftssjel, lokalkjent og vet om flere plasser. Egentlig vil hun kjøre meg videre dit jeg er på vei, men siden jeg nå skal gå dette landet på tvers kan jeg bare ikke si ja til det, uansett hvor lyst jeg har. Heldigvis vet hun om en plass litt opp i terrenget litt tilbake fra der vi nå står, og der kan jeg følge en grusvei videre i stedet for å gå langs bilvei. Ikke bare kjører hun meg og Grimm opp dit, men hun forsyner oss også med masse vann så vi klarer oss til neste plass vi kan fylle! Hun tipser meg også om hvilken vei jeg bør velge videre til neste plass, og tilbyr seg også å hjelpe meg med rutevalg videre på neste etappe.  

Tenk at det finnes slike gode og omtenksomme mennesker! Troen min på menneskeheten er herved gjenopprettet. 

Endelig koser jeg og Grimm oss i teltet, varm og tørr, mens regnet trommer på teltduken. Kanskje dette livet ikke er så gale allikevel.



Kaos og sommerfugler på størrelse med måker

Nå er det på høy tid med en oppdatering!

Det er det kun 5 (!) dager til vi vender nesen mot Femundsmarka og starten på mitt 50 dager lange eventyr! Selvom datoen ble satt for over ett år siden kom denne turen også overraskende på meg, og i vanlig stil er jeg selvsagt sent ute med det meste.

De siste ukene har vært et virvar av innkjøp, matlaging og pakking. Stuen er gjort om til en labyrint av pappesker og diverse turutstyr, hjernen jobber på høygir hele døgnet og magen er fylt av sommerfugler på størrelse med måker! Neste gang tror jeg at jeg betaler noen for å ta seg av all logistikk og pakking.

Under ser dere et grovt utkast av ruten jeg skal gå. Jeg har valgt å starte i Drevsjø i stedet for Käringsjön for å slippe å stresset med å krysse grensen med hund. Jeg kommer sannsynligvis også til å gå om Stryn i stedet for å karre meg over fjellene mellom Geiranger og Hellesylt.

8F3EC632-245D-4567-B5F5-B6ED9B75771B.jpeg

 

Nytt samarbeid!

[reklame]

Da kan jeg med glede fortelle at Non-stop Dogwear sponser oss med utstyr til Norge på tvers! Grimm har fått kløven sin, og nå er det klart for masse trening frem mot juli og starten på det store eventyret!

Fauna F3 Pro Camp

Inneholder annonselenke (Fauna of Scandinavia)

 

I ca 1 år har jeg nå hatt gleden av å teste Fauna sitt telt, (annonselenke) Fauna F3 Pro Camp.

1 (1).jpg

Teltet er veldig romslig og det jeg liker aller best er det gigantiske forteltet og måten dette er konstruert på! Det er myggnetting hele veien rundt og fastsydd bunn med glidelås som gjør at du kan glide opp hvis du for eksempel skal lage mat i forteltet.

I forteltet er det god plass til bagasje, og også til hunden for dem som helst vil ha innerteltet for seg selv.

5

+ god plass

+ stort fortelt med bunn

+ enkelt å slå opp og ta ned

+ god takhøyde (110 cm på det høyeste)

÷litt høy vekt (3,8 kg)

÷pga. ekstra bunn i hele teltet blir ventilasjonen litt dårlig

÷ ikke feste til ytterduk/dør i front, problematisk hvis man kun vil bruke kun myggnetting og nyte utsikten fra forteltet ( lett å finne en fiks løsning på dette da)

Alt i alt et telt jeg har vært veldig fornøyd med, og som passer vårt bruk veldig godt. 

Femundsmarka høsten 2018

Så…. Da kom endelig bildene fra Femundsmarka! Av forskjellige grunner har det vært stille her på bloggen ganske lenge, men nå er jeg tilbake 🙂

Kos dere med bildene, og så skal jeg få skrevet litt mer om turen senere!

 

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Femunden er sjefen

I går var jeg klar til å bytte vekk friluftsliv med storbyferier og sandstrender. Sjelden har jeg vært så lei av naturen. Vinden suste rundt ørene, alt var vått, jeg var våt og kald inn til beinet. Vi kom ikke halvparten så langt som vi ville før Femunden bestemte seg for at vi hadde vært utpå lenge nok. Det er ikke mye vind som skal til før Femunden ikke er noen plass å være med kano. Femunden er sjef, og vi hadde ikke annet valg enn å komme oss på land.

Vi fikk slått opp tarpen sånn halvveis, og kom oss i le. Vinden løyet ikke, og vi måtte bare finne en plass til teltet.

Verken jeg eller Grimm var ikke giret på en natt under tarpen.

Vi fikk til slutt skvist teltet ned mellom noen steiner, noe som ble overraskende vellykket.

Når jeg lå der i soveposen og frøs var jeg ganske så bestemt på at i morgen, i grålysningen, er det bare å pakke sakene å padle tilbake dit vi kom fra. Nok er nok.

Men som vanlig, når varmen er tilbake i kroppen og man har fått noen timer søvn pleier det meste å se lysere ut.

Vi valgte å padle videre mot Røa og kom i hvert fall noen km lengre nordover før vinden var tilbake. Vi fant oss en flott teltplass, og her blir vi til i morgen!

Nå skal vi bare nyte resten av dagen med en god bok, masse god mat og lade opp til vi kommer til Røa, og har en bæring på 5km foran oss. Håper jeg!

Endelig tilbake i Femundsmarka

Planlegging er jeg særdeles dårlig på, og jeg pakker alltid i siste liten. Men også denne gangen kom vi oss av gårde på tur.

Planen var å overnatte på Valdresflya og ta en snartur oppom Bitihorn, men på grunn av dårlig værmelding utgikk det. Kanskje jeg får sjansen på hjemveien. Vi valgte heller å kjøre Friisvegen mellom Ringebu og Atna og fant oss en fin plass å slå opp teltet rett ved bilen.

Klokken 10 fortsatte vi videre mot Elgå. Timene flyr fort og klokken ble 16 før vi var klar til å få kanoen på vannet. Pytt sann, med så mange dager til rådighet gjorde det ikke noe at vi ikke kom så langt første dagen. Heldigvis kom vi oss i land og fikk slått opp teltet før himmelen virkelig åpnet seg.

Resten av kvelden ble tilbrakt i soveposene, og tradisjonen tro gikk det ikke lange tiden før både jeg og Grimm snorket ?

I dag har vi bare slappet av i leiren og utforsket nærområdet mellom regnbygene. I morgen er det meldt litt lettere på ettermiddagen, så da padler vi videre mot Røa.

«Kom ikke å si at naturen ikke er et under. Kom ikke å fortell meg at verden ikke er et eventyr.» Jostein Gaarder