Finn kongefølelsen!

En inspirerende bok skrevet av en inspirerende dame!

«Den som ikke lar seg inspirere av henne, er det ikke håp for».

Hun ble første norske kvinne på Mt. Everest i 2004, har fullført Seven Summits, reist jorden rundt og padlet kajakk langs kysten av Nord-Norge!

Finn kongefølelsen er en bok om mestring, om å beherske hverdagen og gjøre hver dag til en god dag. Den er full av råd og tips for å håndtere hverdagens utfordringer og for å nå dine mål, samt historier og erfaringer fra egne ekspedisjoner og eventyr rundt om i verden.

Boken kan du se nærmere på HER

 

9788202389031

Brattkort i boks!

Etter en vellykket dag i klatrehallen, hvor jeg endelig kom meg til topps i klatreveggen, er endelig brattkortet i boks! Glad jeg har hatt en superdyktig og tålmodig instruktør på laget.

IMG_2336

 

Høydeskrekken falmer fra dag til dag, og nå ser jeg frem til en vår med mange dager i klatreveggen!

Takk Nina! <3

Drømmen om Norge på kryss & tvers

Jeg har lenge drømt om å gå Norge på tvers og på langs. Jeg har nå bestemt meg for å ta steget, og om det økonomiske faller på plass, så er 2019 året jeg skal gå Norge på tvers.
Og går alt som det skal, håper jeg å stå på Nordkapp i 2020!

Tankene rundt det har vært til stede i flere år, men nå er planleggingen av Norge på tvers så vidt kommet i gang.

Jeg vil gå noenlunde samme ruten som Maria Grøntjernet gikk i 2012.

Norge på tvers

Med kart og kompass i villmarka

Litt ustø med kart og kompass? Eller helt grønn? Uansett er denne boken et fint sted å begynne!

Boken gir en innføring i begreper, forskjellige typer kart, hvordan du leser dem og kompassbruk. Boken er full av egne historier, tabber og erfaringer. Glenn Randall er hovedforfatter og Lars Monsen har oversatt og tilpasset boken til norske forhold.

Boken ble første gang utgitt i 1993, og er ikke i salg lenger. Den kan nok finnes brukt hos antikvariater, og i tillegg kan du lese den gratis HER!

Det har senere kommet en ny utgave som i tillegg omhandler bruk av GPS. Denne får du blant annet kjøpt HER.

Pizza på bålet

Først og fremst trenger du en stekepanne med lokk.

  • Pitabrød
  • Pizzasaus
  • Ost
  • Spekeskinke, skinke, kjøttdeig, tacorester eller noe annet godt
  • Litt smør eller olje til steking

Pass på at det ikke svir seg! Lager du pizzaen på gassbrenner har du mer kontroll på temperaturen, noe som gjør det enklere å forhindre svidd pizza.

 

Vi klarte å glemme pizzasausen hjemme, men det smakte veldig godt med bare ost og spekeskinke!

En bok alle friluftsinteresserte bør lese

Winds of Skilak av Bonnie Ward
Hvis du er som meg og har våte drømmer om et liv i Alaskas villmark, er dette en bok du bør kikke nærmere på!
Denne boken er helt klart på topplisten min! Du blir kjent med Bonnie og Sam, et ektepar som velger å gi opp luksus, familie og trygghet og legger ut på et fantastisk eventyr i Alaska.
De bosetter seg ved den lunefulle innsjøen Skilak og her skaper de sammen et hjem. Alaskas villmark byr på mange utfordringer og det er en fryd å få ta del i dette vakre eventyret!
Når jeg var ferdig å lese den første gangen tok det ikke lange tiden før jeg rett og slett bare måtte finne den frem igjen og lese den enda en gang.

“If one is looking to understand the true day-in and day-out routine of being in isolation, then this is a must-read. Bonnie describes life in the Alaskan wilderness beautifully and honestly as she and Sam bravely face all the challenges,adventures, and hard work it takes to succeed in this dangerous far North Country. ”Author Bonnie Ward chronicles an exciting and thought-provoking tale of one couple’s faith in God and dedication to each other through all of Alaska’s curveballs. Winds of Skilak is a true tale of absorbing force, sure to bring out your own sense of adventure.” –Norma Cobb, Author of Arctic Homestead

Boken får du tak I på Amazon, og på hjemmesiden kan du lese mer om boken.

Pinnebrød

4 dl hvetemel
1/2 ts salt
2 ts sukker
2 ts bakepulver
5 ss olje (jeg brukte olivenolje)
ca. 1 1/2 dl vann

Bland sammen til en ikke alt for klissete deig, og ha i en brødpose. Ha litt olje rundt deigen så den ikke klistrer seg til posen. Ha gjerne litt ost i deigen, da blir pinnebrødene veldig saftige og gode!

IMG_1908

Preikestolen i oktober 2017

Når sesongen var over i slutten oktober tok jeg med meg samboer, hund og høydeskrekken min og la i vei mot Preikestolen, som lenge har lenge vært et av målene mine.

Vi startet ca klokken 11.30, og heldigvis var det ikke alt for mange folk å se. Jeg hadde hele veien tvilt på at jeg kom til å tørre å gå ut på selve Preikestolen, og hadde bestemt meg for å ta dette som en fin fjelltur, og prøvd å overbevise meg selv om at selve stolen ikke var så viktig for meg. På vei oppover så vi tydelig at sherpaene har vært på besøk, noe som gjorde turen veldig enkel og behagelig. Rundt klokken 13.00 var vi oppe, og det eneste som gjensto var den ”fæle” fjellhyllen, her feiget jeg ut.

Jeg tilbød meg å vente med hunden så samboer kunne få gå opp, men solidarisk som han er overbeviste han meg om at det ikke var så viktig for ham. Slukøret snudde jeg og begynte på returen, men så ser jeg en stolpe som melder om at det kun er 200 m(!) ut til Preikestolen. Vi kunne jo ikke snu så nærme! Samboer går først, da jeg ikke føler for å ha med en sprelsk Boxer som ikke liker andre hunder, og når han kommer tilbake kan han fortelle at det ikke blir smalere og at det går to stier ut dit, en litt nærmere fjellveggen. Jeg biter tennene sammen og legger i vei.

Visst hadde han rett, det var overhode ikke så gale som jeg så for meg.

Himmel og hav så glad jeg var når jeg endelig stod ute på Preikestolen! Og for en fantastisk følelse det er når man klarer å presse seg selv til å gjøre ting man egentlig er kjemperedd! Jeg har blitt avhengig av den mestringsfølelsen friluftslivet gir, og nå er det ingen vei tilbake. Fjellene blir høyere, utfordringene større og turene lenger. Jeg gleder meg til fortsettelsen!


«If you can dream it, you can do it» Walt Disney

Første natten i hengekøye

Mandags morgen leste jeg at nå er det ventet ekstremvær i Bergen. Jeg fikk det plutselig veldig travelt med å komme meg ut å teste den nye hengekøyen min! Jeg sendte melding til en venninne, og på tross av at det regnet sidelengs var hun med.

 

Så allerede i ni-tiden samme kveld la vi i vei til Nordnesdalen for å finne en egnet plass til å henge opp hengekøyene. Vi fant oss en plass ved Laksevåghytten, hvor vi hadde mulighet til å legge fra oss sekkene under tak. Vi hang opp hengekøyene i en fei (noe som senere viste seg å være en dårlig ide), og heiv oss på vedkløyving.

     

 

Heldigvis hadde vi med oss tørr ved, og klarte å tenne et lite bål på tross av regnet. Vi koste oss med en iskald juleøl, og snakket til langt på natt!

 

 

Når tiden var inne for å krype i soveposene, viste dette seg å være MYE mer utfordrende enn hva det er i et telt!  Himmel og hav så lenge jeg kavet med det. Kom meg tilslutt noenlunde på plass i soveposen, og innser nå at hengekøyen har fått en ganske uheldig vinkel, men det er sent, det er vått og jeg bestemmer meg for å bare la det være.

Det ble en lang latt, der jeg lå som en ball nesten helt nederst i hengekøyen, og vinkelen gjorde også at jeg våknet med en del vann inne i hengekøyen. Vel, jeg har lært nå!

På tross av en litt ubehagelig natt var det en veldig koselig tur, og jeg ser frem til å teste hengekøyen mer!

Og før jeg drar ut igjen skal jeg kjøpe meg karabinkroker, og lage hengekøyen klar til å henges opp uten en hel haug med knuter!

Tilbake i bilen, våt og kald

 

Takk for turen Stine, Torjus og Fredrik! Håper det blir mange flere!

 

 

 

 

På vei mot Rogen og Femundsmarka!

Når man skal på tur i villmarken i nesten 3 uker er det viktig at man planlegger i god tid i forveien. Det anbefales ikke å gjøre som meg, som begynte å pakke dagen før avreise.

Heldigvis har jeg en samboer som ikke er en like flink å prokrastinere som jeg er. 

Blir en del mat når man skal være vekke så lenge! 
Natt til torsdag var siste vakten min før ferie, og når jeg var ferdig var det bare å hive i bilen og komme seg av gårde! Vi dro først for å hente kanoen vi har fått låne til turen, så innså vi at vi hadde glemt lommebok hjemme og måtte tilbake for å hente den. 
Jeg tror faktisk ikke det er en eneste tur vi har klart å huske alt.
Etter et kort stopp i Åsane for å plukke opp hundemat var klokken alt blitt 13, men nå var vi endelig på vei! 

Et lite stopp i Etnedal for å spise litt og lufte hund.


Klokken 23:30 er vi endelig fremme på Sæteråsen hytter & camping i Trysil. 

Vi får satt opp teltet, foret den sultne, molefonkne hunden som har lagt i bur i mange timer! 

Når vi endelig har krøpet i soveposene og skal til å steke pølser til kvelds innser vi at stekepannen ligger i bilen. Kaffekjelen får duge! 

Litt kos må til på morgenkvisten! 
Klokken blir nærmere 11 før vi er avgårde, men nå er det strake veien til Sverige! 

Et lite stykke inn i Sverige traff vi på denne vakre damen. 

3 km senere:

Endelig fremme ved Käringsjön! Snakkes!