Drømmen om Norge på tvers og på langs

Jeg har lenge drømt om å gå Norge på tvers og på langs. Jeg har nå bestemt meg for å ta steget, og om det økonomiske faller på plass, så er 2019 året jeg skal gå Norge på tvers.
Og går alt som det skal, håper jeg å stå på Nordkapp i 2020!

Tankene rundt det har vært til stede i flere år, men nå er planleggingen av Norge på tvers så vidt kommet i gang.

Jeg vil gå noenlunde samme ruten som Maria Grøntjernet gikk i 2012.

Norge på tvers

Med kart og kompass i villmarka

Litt ustø med kart og kompass? Eller helt grønn? Uansett er denne boken et fint sted å begynne!

Boken gir en innføring i begreper, forskjellige typer kart, hvordan du leser dem og kompassbruk. Boken er full av egne historier, tabber og erfaringer. Glenn Randall er hovedforfatter og Lars Monsen har oversatt og tilpasset boken til norske forhold.

Boken ble første gang utgitt i 1993, og er ikke i salg lenger. Den kan nok finnes brukt hos antikvariater, og i tillegg kan du lese den gratis HER!

Det har senere kommet en ny utgave som i tillegg omhandler bruk av GPS. Denne får du blant annet kjøpt HER.

100 netter ute 2018!

Da var 2018 i gang og jeg har begynt å samle netter! På min første tur var jeg heldig å få med meg en venninne og kollega og turen gikk til Raudlio i Os.

I 20-tiden var vi på plass, bålet var tent og hengekøyene hengt opp.

Dagens meny bestod av wok med pølse og kokosmelk, en rett jeg smakte for første gang på romjulstur med en god venninne. Det blir nok ikke siste gang woken blir med på tur!

Det ble mange koselige timer rundt bålet, før vi omsider krøp oppi soveposene. På natten våknet vi til vakkert måneskinn! Jeg sovnet som en stein igjen, og neste gang jeg våknet var klokken 9. Vi ble liggende i soveposene en stund og bare nyte den vakre utsikten før vi fant ut det var på tide å få gang på et lite kaffebål til frokosten.

Vi var så ufattelig heldig med været, og natt #1 kunne ikke blitt bedre!

Nå står en uke med nattevakter for døren, men om en uke er jeg og hengekøyen tilbake i skogen!

Hvis du vil lese mer om hva jeg har med meg på tur på vinteren kan du gjøre det på FjellTid!


«If you can dream it, you can do it»

Walt Disney

Pizza på bålet

Først og fremst trenger du en stekepanne med lokk.

  • Pitabrød
  • Pizzasaus
  • Ost
  • Spekeskinke, skinke, kjøttdeig, tacorester eller noe annet godt
  • Litt smør eller olje til steking

Pass på at det ikke svir seg! Lager du pizzaen på gassbrenner har du mer kontroll på temperaturen, noe som gjør det enklere å forhindre svidd pizza.

 

Vi klarte å glemme pizzasausen hjemme, men det smakte veldig godt med bare ost og spekeskinke!

En bok alle friluftsinteresserte bør lese

Winds of Skilak av Bonnie Ward
Hvis du er som meg og har våte drømmer om et liv i Alaskas villmark, er dette en bok du bør kikke nærmere på!
Denne boken er helt klart på topplisten min! Du blir kjent med Bonnie og Sam, et ektepar som velger å gi opp luksus, familie og trygghet og legger ut på et fantastisk eventyr i Alaska.
De bosetter seg ved den lunefulle innsjøen Skilak og her skaper de sammen et hjem. Alaskas villmark byr på mange utfordringer og det er en fryd å få ta del i dette vakre eventyret!
Når jeg var ferdig å lese den første gangen tok det ikke lange tiden før jeg rett og slett bare måtte finne den frem igjen og lese den enda en gang.

“If one is looking to understand the true day-in and day-out routine of being in isolation, then this is a must-read. Bonnie describes life in the Alaskan wilderness beautifully and honestly as she and Sam bravely face all the challenges,adventures, and hard work it takes to succeed in this dangerous far North Country. ”Author Bonnie Ward chronicles an exciting and thought-provoking tale of one couple’s faith in God and dedication to each other through all of Alaska’s curveballs. Winds of Skilak is a true tale of absorbing force, sure to bring out your own sense of adventure.” –Norma Cobb, Author of Arctic Homestead

Boken får du tak I på Amazon, og på hjemmesiden kan du lese mer om boken.

Pinnebrød

4 dl hvetemel
1/2 ts salt
2 ts sukker
2 ts bakepulver
5 ss olje (jeg brukte olivenolje)
ca. 1 1/2 dl vann

Bland sammen til en ikke alt for klissete deig, og ha i en brødpose. Ha litt olje rundt deigen så den ikke klistrer seg til posen. Ha gjerne litt ost i deigen, da blir pinnebrødene veldig saftige og gode!

IMG_1908

Preikestolen i oktober 2017

Når sesongen var over i slutten oktober tok jeg med meg samboer, hund og høydeskrekken min og la i vei mot Preikestolen, som lenge har lenge vært et av målene mine.

Vi startet ca klokken 11.30, og heldigvis var det ikke alt for mange folk å se. Jeg hadde hele veien tvilt på at jeg kom til å tørre å gå ut på selve Preikestolen, og hadde bestemt meg for å ta dette som en fin fjelltur, og prøvd å overbevise meg selv om at selve stolen ikke var så viktig for meg. På vei oppover så vi tydelig at sherpaene har vært på besøk, noe som gjorde turen veldig enkel og behagelig. Rundt klokken 13.00 var vi oppe, og det eneste som gjensto var den ”fæle” fjellhyllen, her feiget jeg ut.

Jeg tilbød meg å vente med hunden så samboer kunne få gå opp, men solidarisk som han er overbeviste han meg om at det ikke var så viktig for ham. Slukøret snudde jeg og begynte på returen, men så ser jeg en stolpe som melder om at det kun er 200 m(!) ut til Preikestolen. Vi kunne jo ikke snu så nærme! Samboer går først, da jeg ikke føler for å ha med en sprelsk Boxer som ikke liker andre hunder, og når han kommer tilbake kan han fortelle at det ikke blir smalere og at det går to stier ut dit, en litt nærmere fjellveggen. Jeg biter tennene sammen og legger i vei.

Visst hadde han rett, det var overhode ikke så gale som jeg så for meg.

Himmel og hav så glad jeg var når jeg endelig stod ute på Preikestolen! Og for en fantastisk følelse det er når man klarer å presse seg selv til å gjøre ting man egentlig er kjemperedd! Jeg har blitt avhengig av den mestringsfølelsen friluftslivet gir, og nå er det ingen vei tilbake. Fjellene blir høyere, utfordringene større og turene lenger. Jeg gleder meg til fortsettelsen!


«If you can dream it, you can do it» Walt Disney

Første natten i hengekøye

Mandags morgen leste jeg at nå er det ventet ekstremvær i Bergen. Jeg fikk det plutselig veldig travelt med å komme meg ut å teste den nye hengekøyen min! Jeg sendte melding til en venninne, og på tross av at det regnet sidelengs var hun med.

 

Så allerede i ni-tiden samme kveld la vi i vei til Nordnesdalen for å finne en egnet plass til å henge opp hengekøyene. Vi fant oss en plass ved Laksevåghytten, hvor vi hadde mulighet til å legge fra oss sekkene under tak. Vi hang opp hengekøyene i en fei (noe som senere viste seg å være en dårlig ide), og heiv oss på vedkløyving.

     

 

Heldigvis hadde vi med oss tørr ved, og klarte å tenne et lite bål på tross av regnet. Vi koste oss med en iskald juleøl, og snakket til langt på natt!

 

 

Når tiden var inne for å krype i soveposene, viste dette seg å være MYE mer utfordrende enn hva det er i et telt!  Himmel og hav så lenge jeg kavet med det. Kom meg tilslutt noenlunde på plass i soveposen, og innser nå at hengekøyen har fått en ganske uheldig vinkel, men det er sent, det er vått og jeg bestemmer meg for å bare la det være.

Det ble en lang latt, der jeg lå som en ball nesten helt nederst i hengekøyen, og vinkelen gjorde også at jeg våknet med en del vann inne i hengekøyen. Vel, jeg har lært nå!

På tross av en litt ubehagelig natt var det en veldig koselig tur, og jeg ser frem til å teste hengekøyen mer!

Og før jeg drar ut igjen skal jeg kjøpe meg karabinkroker, og lage hengekøyen klar til å henges opp uten en hel haug med knuter!

Tilbake i bilen, våt og kald

 

Takk for turen Stine, Torjus og Fredrik! Håper det blir mange flere!

 

 

 

 

Rogen og Femundsmarka 2017

 Den 25 august var endelig ferien endelig igang og vi kunne vende snuten mot Sverige, nærmere bestemt Rogen naturreservat. Denne turen hadde vi drømt om i et år og vi var utålmodig etter å komme oss avgårde. Til tross for at datoen var satt i god tid på forhånd, manglet det en god del på planleggingen, noe som resulterte i at en del ting ble liggende igjen hjemme. 

Vi kjørte Bergen-Trysil og bestemte oss for å ta en overnatting på Sæteråsen hytter & camping, hvor vi ble tatt godt i mot til tross for sen ankomst! 

Litt over 9 neste morgen var vi på veien igjen, stoppet i Tännäs og kjøpte med oss noe av det vi hadde glemt pluss en hel masse godis, og ankom Käringsjön ca 17.30. Vi fikk betalt parkering, kjøpt fiskekort og lesset ut av bilen.

Grei arbeidsfordeling!

For Grimm er det andre gang han er i en kano, og han tar det hele med knusende ro.

Klokken ble 19 før alt pikkpakket, mennesker og hund var på plass i kanoen og vi valgte å slå leir ikke så langt fra Käringsjön. Vi fant en flott plass rett ved Kråksjön, hvor vi bestemte oss for å bli 2 netter.

Etter 2 dager med sol, avslapping og fisking fortsatte vi i retning Rogen.
Vi valgte å bære fra Käringsjön, over til Håen og så padle og bære nedover elven mot Rogen, til sammen 6 bæringer mener jeg å huske. Dette strekket klarer man helt fint på en dag, men med tung kano og mye bagasje valgte vi å legge inn en overnatting til her.

Vel fremme ved Rogen slo vi leir og brukte resten av dagen til fisking. Jeg var klar over at Rogen var stor før vi dro, men ble allikevel overrasket over hvor enorm den faktisk var. Dagen etter blåste det friskt, og lysten til å sette avgårde over en urolig Rogen med fullastet kano var ganske fraværende. Så vi valgte å padle over til Rogen fjellstuga, og nyte luksusen der til vinden løyet litt. Bare på den korte turen, ca 700 m, kjente jeg angsten ta overhånd. I dette øyeblikket kunne jeg ikke fatte hvordan jeg skulle tørre å begi meg ut på denne store innsjøen i det hele tatt.
Dagen etter viste Rogen seg heldigvis fra sin beste side, vannet lå som et speil, og padlingen gikk som en drøm.

Vi padlet til Håen, som er en leirplass hvor det er kjørt inn ved og lov å brenne bål, endelig! Det er bålforbud i hele Rogen Naturreservat, med unntak av disse avmerkede plassene. Dagen etter gjensto siste halvdel av Rogen, og vi håpte at været holdt og at vi kom frem til Revbua. Vi holdt oss nært land og kom litt mer enn halvveis før det blåste opp og vi måtte søke ly for vinden og bølgene. Rogen er veldig grunn, og bølgene blir fort store! Vi fant oss en fin plass hvor vi kunne spise lunsj og vente på at vinden skulle løye. Heldigvis løyet det snart og vi kom oss til Revbua, som heldigvis var ledig! Etter 7 dager i telt skulle det bli deilig med en natt i en varm, myk seng!

Vi ble to netter, før vi la i vei mot Revsjøen. Her hadde vi endelig 4G dekning og fikk sjekket værmelding for de neste dagene. Med tanke på ny kryssing av Rogen så den heller dårlig ut, og vi valgte å dra tilbake dagen etter å se om det var mulig å krysse og komme tilbake på riktig side før været ble enda verre. Det gikk ikke, og vi ble liggende værfast i 3 dager. Dette tæret godt på tålmodigheten, og lykken var stor når vi endelig så muligheten til å komme oss over!

Vi valgte en annen vei tilbake til Kjäringsjön, gjennom den såkalte «labyrinten». Hadde det ikke vært for det sure været, skulle vi gjerne tilbragt noen dager til her i dette området, men vi valgte å slå leir samme plassen som første natten og dra tilbake til bilen 3 dager tidligere enn planlagt.

Både Rogen naturreservat og Femundsmarka er vel verdt et besøk, og vi kommer garantert til å dra tilbake! August/september var en nydelig tid å være der på, og det gikk fra sommerfarger til høstfarger mens vi var der. En til bonus var jo at vi slapp unna myggen!
Men hissige maur slipper man ikke unna, og det gikk hardt ut over potene til hunden.

Her er ruten vi valgte.

Flere bilder fra turen!