Rogen og Femundsmarka 2017

 Den 25 august var endelig ferien endelig igang og vi kunne vende snuten mot Sverige, nærmere bestemt Rogen naturreservat. Denne turen hadde vi drømt om i et år og vi var utålmodig etter å komme oss avgårde. Til tross for at datoen var satt i god tid på forhånd, manglet det en god del på planleggingen, noe som resulterte i at en del ting ble liggende igjen hjemme. 

Vi kjørte Bergen-Trysil og bestemte oss for å ta en overnatting på Sæteråsen hytter & camping, hvor vi ble tatt godt i mot til tross for sen ankomst! 

Litt over 9 neste morgen var vi på veien igjen, stoppet i Tännäs og kjøpte med oss noe av det vi hadde glemt pluss en hel masse godis, og ankom Käringsjön ca 17.30. Vi fikk betalt parkering, kjøpt fiskekort og lesset ut av bilen.

Grei arbeidsfordeling!

For Grimm er det andre gang han er i en kano, og han tar det hele med knusende ro.

Klokken ble 19 før alt pikkpakket, mennesker og hund var på plass i kanoen og vi valgte å slå leir ikke så langt fra Käringsjön. Vi fant en flott plass rett ved Kråksjön, hvor vi bestemte oss for å bli 2 netter.

Etter 2 dager med sol, avslapping og fisking fortsatte vi i retning Rogen.
Vi valgte å bære fra Käringsjön, over til Håen og så padle og bære nedover elven mot Rogen, til sammen 6 bæringer mener jeg å huske. Dette strekket klarer man helt fint på en dag, men med tung kano og mye bagasje valgte vi å legge inn en overnatting til her.

Vel fremme ved Rogen slo vi leir og brukte resten av dagen til fisking. Jeg var klar over at Rogen var stor før vi dro, men ble allikevel overrasket over hvor enorm den faktisk var. Dagen etter blåste det friskt, og lysten til å sette avgårde over en urolig Rogen med fullastet kano var ganske fraværende. Så vi valgte å padle over til Rogen fjellstuga, og nyte luksusen der til vinden løyet litt. Bare på den korte turen, ca 700 m, kjente jeg angsten ta overhånd. I dette øyeblikket kunne jeg ikke fatte hvordan jeg skulle tørre å begi meg ut på denne store innsjøen i det hele tatt.
Dagen etter viste Rogen seg heldigvis fra sin beste side, vannet lå som et speil, og padlingen gikk som en drøm.

Vi padlet til Håen, som er en leirplass hvor det er kjørt inn ved og lov å brenne bål, endelig! Det er bålforbud i hele Rogen Naturreservat, med unntak av disse avmerkede plassene. Dagen etter gjensto siste halvdel av Rogen, og vi håpte at været holdt og at vi kom frem til Revbua. Vi holdt oss nært land og kom litt mer enn halvveis før det blåste opp og vi måtte søke ly for vinden og bølgene. Rogen er veldig grunn, og bølgene blir fort store! Vi fant oss en fin plass hvor vi kunne spise lunsj og vente på at vinden skulle løye. Heldigvis løyet det snart og vi kom oss til Revbua, som heldigvis var ledig! Etter 7 dager i telt skulle det bli deilig med en natt i en varm, myk seng!

Vi ble to netter, før vi la i vei mot Revsjøen. Her hadde vi endelig 4G dekning og fikk sjekket værmelding for de neste dagene. Med tanke på ny kryssing av Rogen så den heller dårlig ut, og vi valgte å dra tilbake dagen etter å se om det var mulig å krysse og komme tilbake på riktig side før været ble enda verre. Det gikk ikke, og vi ble liggende værfast i 3 dager. Dette tæret godt på tålmodigheten, og lykken var stor når vi endelig så muligheten til å komme oss over!

Vi valgte en annen vei tilbake til Kjäringsjön, gjennom den såkalte «labyrinten». Hadde det ikke vært for det sure været, skulle vi gjerne tilbragt noen dager til her i dette området, men vi valgte å slå leir samme plassen som første natten og dra tilbake til bilen 3 dager tidligere enn planlagt.

Både Rogen naturreservat og Femundsmarka er vel verdt et besøk, og vi kommer garantert til å dra tilbake! August/september var en nydelig tid å være der på, og det gikk fra sommerfarger til høstfarger mens vi var der. En til bonus var jo at vi slapp unna myggen!
Men hissige maur slipper man ikke unna, og det gikk hardt ut over potene til hunden.

Her er ruten vi valgte.

Flere bilder fra turen!

På vei mot Rogen og Femundsmarka!

Når man skal på tur i villmarken i nesten 3 uker er det viktig at man planlegger i god tid i forveien. Det anbefales ikke å gjøre som meg, som begynte å pakke dagen før avreise.

Heldigvis har jeg en samboer som ikke er en like flink å prokrastinere som jeg er. 

Blir en del mat når man skal være vekke så lenge! 
Natt til torsdag var siste vakten min før ferie, og når jeg var ferdig var det bare å hive i bilen og komme seg av gårde! Vi dro først for å hente kanoen vi har fått låne til turen, så innså vi at vi hadde glemt lommebok hjemme og måtte tilbake for å hente den. 
Jeg tror faktisk ikke det er en eneste tur vi har klart å huske alt.
Etter et kort stopp i Åsane for å plukke opp hundemat var klokken alt blitt 13, men nå var vi endelig på vei! 

Et lite stopp i Etnedal for å spise litt og lufte hund.


Klokken 23:30 er vi endelig fremme på Sæteråsen hytter & camping i Trysil. 

Vi får satt opp teltet, foret den sultne, molefonkne hunden som har lagt i bur i mange timer! 

Når vi endelig har krøpet i soveposene og skal til å steke pølser til kvelds innser vi at stekepannen ligger i bilen. Kaffekjelen får duge! 

Litt kos må til på morgenkvisten! 
Klokken blir nærmere 11 før vi er avgårde, men nå er det strake veien til Sverige! 

Et lite stykke inn i Sverige traff vi på denne vakre damen. 

3 km senere:

Endelig fremme ved Käringsjön! Snakkes! 

Tilbake til Rondane!



No ser eg atter slike Fjøll og Dalar,
som deim eg i min fyrste Ungdom saag,
og sama Vind den heite Panna svalar;
og Gullet ligg på Snjo, som fyrr det laag.
Det er eit Barnemaal, som til meg talar,
og gjer meg tankefull, men endaa fjaag.
Med Ungdomsminne er den Tala blandad;
Det strøymer paa meg, so eg knapt kan anda.

                 – A. O Vinje


  

16. juni
Heldig som jeg er har jeg en fantastisk turnus som gjør at jeg får sjansen til å hive meg avgårde til fjells nesten når som helst (i hvert fall annen hver uke) om jeg vil! Og ikke nok med det, jeg har også en samboer som aldri sier nei til en uke (eller flere) i fjellet. Kan det bli bedre? 

Så etter en relativt laber vår/sommer så langt, bestemte vi oss for å ta en svipptur innom Rondane i år også! 
To dager senere var sekkene pakket og i 2-tiden på natten startet vi på den 8 timer lange bilturen. 
Vi kom ikke lengre enn til Voss før undertegnede innså at fjellskoene sto igjen rett ved døren hjemme! (Jammen glad jeg har verdens mest avbalanserte kjæreste).
Og etter nøye vurdering av både økonomien og sannsynligheten for gnagsår ved kjøp av nye sko, ble det til at vi snudde og hentet skoene.
05:00 var vi ENDELIG på vei mot Rondane.

Etter mange, veldig lange timer i bil ankommer vi endelig Dombås hvor vi handler inn de siste tingene vi trenger, og rundt 14:00 ruller vi endelig inn i nasjonalparken! 







Vi har ingen plan på hvor, eller hva vi skal. Det eneste vi vet på dette tidspunktet er at denne dagsmarsjen blir svært kort. 
Stiv, støl og døgnvill trasker vi ca 1 km før vi finner oss en fin leiplass ved elven.












17.juni 
Vi våkner til strålende sol! 




Dagen i dag går til avslapping og liten tur i området.








Dagen avsluttes med god middag som besto av gryterett med hjemmetørket karbonadedeig og ris 👌🏼



18. juni
I dag har vi bare slappet av og ladet opp til morgendagens tur.

På ettermiddagen tok vi oss en tur opp til Dørålseter for å forhøre oss om rutevalg og snøforhold på Høgronden, Midtronden og Digerronden.


19. juni 
Klokken er 07:15 og frokosten er klar.


Humøret er ikke på topp, ting går sakte og jeg kan atter en gang konkludere med at et morgenmenneske kommer jeg nok aldri til å bli.
Klokken halv 9, humøret stigende, sommerfuglene er i anmarsj og vi er omsider klar til å forlate leiren og vende snuten mot Høgronden.









Klokken har blitt 11 og vi nærmer oss Høgronden, så da var det på tide med en litt lengre pause og litt påfyll av energi.




Jeg begynner å innse hvor bratt og smalt det blir mot toppen og usikkerheten kommer krypende. Kommer jeg, med den vanvittige høydeskrekken meg i det hele tatt opp dit? 
Glenn og Grimm blir nødt å vente på ca 1800 moh, for nå begynner det å bli skikkelig bratt og steinete.



Jeg snudde tre ganger, men kom meg til slutt til toppen! 💪🏼

Da jeg var på vei ned kom det snø så Glenn kom seg dessverre ikke til toppen i år. 






20. juni

Egentlig kunne vi vært en natt til, men på grunn av kjipt vær velger vi å starte hjemreisen i dag og heller legge inn en overnatting i Vang i Valdres. 
Vi leier oss en liten hytte på Bøflaten Camping. 




Rondane ❤️, vi Sees garantert igjen! 

Jul i Rødlien

Da har vi akkurat kommet hjem fra en utrolig koselig julefeiring i skogen!

På lille julaften hentet vi kano hos ER-AN auto, og satt kurs mot Indre Raudlivatnet.

Litt skeptisk til farkosten 
Vi la fra oss kanoen i enden av Indre Raudlivatnet og trasket i vei mot hytten. Senere fant vi ut at vi lett kunne dratt med oss kanoen over i neste vann og kommet mye nærmere hytten. 
Vi kommer frem til en iskald og mørk hytte, og begynner med en gang å se oss om etter ved. 
Inne i hytten ligger det en halv sekk, vi finner nøklene til skuret og går ut for å se.  
Alt som finnes er tomme vedsekker 😑
Nå var vi veldig glad for at vi drasset med oss en vedsekk som vi la under kanoen nede med vannet! 
Med litt forsiktig fyring, og litt ekstra ved fra skogen ble det både varme i hytten og julemiddag. 
På tross av vedmangel ble det en riktig så koselig julefeiring, og jeg ser ikke bort i fra at det blir gjentatt! 

En litt annerledes jul

I år bestemte vi oss for å kombinere julefeiringen og friluftsinteressen, og leide oss en liten tømmerhytte i skogen!

Bildet er lånt fra https://www.inatur.no/hytte/50f45112e4b0a76bd875d258

Sekkene er tungt lastet med både julemat, litt luksus og noen få julegaver og om en time legger vi i vei ut i skogen for helgen! 

Vi ser frem til en rolig og fantastisk julefeiring! 😁
God jul alle sammen!

Natt i naturen

For å markere starten på friluftslivets uke, en årlig markering arrangert av Norsk Friluftsliv og de norske friluftslivorganisasjonene, inviteres hele Norge hvert år til en natt i naturen. 
http://www.norskfriluftsliv.no/friluftslivets-uke/

Jeg lar sjelden en mulighet til å sove ute passere, så på fredagen pakket vi sekkene og la av gårde mot Raudlia i Os kommune og en helg med natur, bål og fisking i nærområdet.

Alltid like kaotisk når jeg skal pakke sekken!

Siden det var meldt regn både lørdag og søndag valgte vi å drasse med oss gapahuken og, noe vi var veldig glad for! 

Lei av regnet

Lille frysepinn <3

Traff denne lille krabaten <3

Nyter den etterlengtede solen! 

Perfekt!

Jegerprøve og blodspor!

 Da var jeg og blitt jeger (på papiret i hvert fall)!

Og Grimm er svært fornøyd med å få gå blodspor igjen. Motivasjonen er på topp, og vi prøver oss på veien frem mot godkjent ettersøkshund en gang til!

Hardangervidda 2016

Lørdag 31. juli startet turen jeg har gledet meg til i over 1 år!
Endelig skulle vi prøve å gå Hardangervidda på tvers. I siste liten bestemte heldigvis samboeren seg for å være med på turen, og jeg og Grimm slapp å tilbringe 7 dager alene i fjellet. 

Dag 1

Turen startet ved Åan turisthytte, noen mil fra Dagali. Halve dagen gikk vekk i kjøring, og vi startet ikke fra Åan før ca. 18.00.

Første leir
Roen har senket seg

Dag 2

Nyter kvelden ved Hein seter

Dag 3 + 4

Planlegging og kos på Hein seter før vi starter dagen

Fremdeles ved godt mot

Vi innser at det blir veldig lange dagsetapper om vi skal nå frem til Kinsarvik i tide, og velger i stedet å legge inn en hviledag og heller finne en alternativ rute videre.

Dag 5

Ikke lett å finne den eldgamle stien
Endelig nådde vi høyeste punkt på turen!
Vi fant, vi fant!

Forlatt hi, hvor det nok har bodd en fjellrev en gang!

Dag 6


På vei mot Stigstuv

Hissig mygg her oppe!



Måtte handle litt på Stigstuv! 


Dag 7


På vei mot siste leir, før vi blir hentet i nærheten av Dyranut

En vakker tur er snart over!

Straks ved Trondsbu
Så kom tåken!

 Selvom det ikke ble Hardangervidda på tvers i år, hadde vi en nydelig tur og vi kommer garantert til å besøke Hardangervidda flere ganger!